Sjøfarere og oppdagere
tekst:Odd A Ertvåg
Å dra på langtur i seilbåt har vært en drøm fra jeg var ganske ung. Bøker om langfart med båt, reiseskildringer om fjerne land og kyster ble lest fra perm til perm.
Så langt har jeg ikke gjennomført noen virkelig langtur, og statistikken viser at bare 1 av 10 som planlegger langtur i seilbåt, kommer seg avgårde. Uansett, langturskildringene er lest, og i fantasien er jorden rundt gjennomført flere ganger med stort hell.
Jeg har seilt med Vasco da Gama til India, og ruslet Silkeveien til Kina med Marco Polo. Både langs Amasonas og Nigers bredder har jeg vandret, gjennom tett jungel og over åpne sletter. Jeg har klatret i Himalaia med Hillary, fisket fra åpen båt med Ernst Hemingway. Kjørt hundespann i ark -tiske strøk med temperaturer ned mot minus 40 grader, og seilt jennom Nordvest -passasjen.
Er en 10 år gammel, kommer tekstene ut fra boken og blir levende litteratur. Og det som kunne mangle av spenning og opplevelser spinner en ung hjerne lett igang. Glapp ikke foten et øyeblikk på kanten av stupet, var ikke løven enda nærmere, og var ikke bølgen som brøt mot båten større?
Man skulle tro at etter hvert som en ble eldre, så ville slike bokopplevelser fra yndre dager blekne og svinne hen. Det er ikke helt slik. Opplevelsene ligger i hjernen et sted, og med jevne mellomrom dukker de opp igjen. Også idag kan jeg seile sakte mot India med Vasco da Gama, klatre i Himalaia med Hillary, og vandre Silkeveien mot Kina med Marco Polo.
Men helst vil jeg ikke ta frem og lese på nytt litteraturen fra barndommen, Jeg er redd for at jeg med den voksnes realisme og fiornuft vil ødelegge mange av fantasiene og opplevelsene jeg hadde sammen med Magellan, Pizzarro og Vasco da Gama.
Hvem var så disse oppdagerne, eventyrerne og sjøfarerne?
Oppdagelsestiden
Tidsepoken som kalles opplysningstiden i Europa, kan like gjerne kalles oppdagelsestidentiden fra da Columbus krysset Atlanteren til Amerika, og frem til kartleggingen av verdenshavene på 1800-tallet. Det var i dette tidsrommer europeerne virkelig "oppdaget"verden utenfor Europa.
Det er gjennomført langturer og oppdagelser før dette selvfølgelig. Mange av oppdagerne er ukjente, men to av de virkelig tidlige var "Hanno sjøfareren", og "Pytheas fra Massalia". "Hanno sjøfareren" var en karthagener i det 6.århundre f.Kr. - virkelig lenge siden.
"Pytheas" levde i årene ca.350 f.Kr. Han er en interessant skikkelse også for oss nordmenn. Han gjorde opptegnelser om midnattsolen, nordlyset og om polarisen. og kom til "Thule" i nord da han utforsket disse fenomenene. "Thule" mener en er Norge.

Vinland
Fra Norge og Island kom det også tidlige oppdagere - Bjarne Herjulvsson fra Island kom ut av kurs under en sjøreise, og oppdaget da Amerikas kyster. Han gikk ikke i land, men ble en inspirasjon for Leiv Erikssons reise til Vinland ti år senere.
Fra 1200 og 1300-tallet er Marco Polo et kjent oppdagernavn. Kinareiser ble hans spesialitet.
Denne venezianske kjøpmannen var en av de første som våget å dra inn i det store mongolske riket som var skapt av den beryktede Djengis Khan. Polo reiste og oppholdt seg i Kina hos hersker- en Dublai Khan fra 1279 til 1295. Etter reisen kom han med en skriftlig beretning om turen og opp -holdet i Kina.
"Os Lusiada"
Vasco da Gama er et oppdagernavn de fleste har hørt om. En av mange portugisiske oppdagere og sjøfarere.
Han ledet de første skipene som dro direkte fra Europa til India ved å seile rundt Afrika, noen år etter Columbus` første reise til Amerika.
Diktet om Vasco da Gama - "Os Lusiada" er blitt Portugals nasjonalepos.
En av offiserene til da Gama førte dagbok på ferden. Han gir oss levende beskrivelser av opplevels- ene de hadde på ferden til Orienten.
Så går det slag i slag med kjente oppdagere og sjøfarere - oppdagelsestiden har begynt.
Amerigo Vespucci ga navn til Amerika rundt år 1500. Christoffer Columbus seilte til Karibien og Amerika, eller Vest-India, som han kalte det. Francisco Pizarro erobret inkariket (eller riktigere,
var med på ødeleggelsen av Inkariket). Selv om en kan beundre dristigheten og selve oppdager -ferdene, er ikke alltid resultatet av oppdagelsene like beundringsverdig hver gang.
Ferdinand Magellan blir den første som seiler fra Europa til Asia i vestlig retning. Spørsmålet om det var en passasje mellom Amerika og Sydpolen, var et av tidens vanskeligste geografiske spørsmål. Flere ekspedisjoner forsøkte å finne ut av dette. Portugiseren Magellan ble alstså den første som seilte fra vest mot øst, over Stillehavet.
På 1500-tallet dukker det også opp kjente oppdagernavn. Willem Barents ga navn til Karahavet og Barentshavet, mens Francis Drake gjorde seg kjent som politiker, oppdager, pirat i Karibien, og som den første engelskmannen som gjennomførte en jordomseiling. James Cook drev på med å kartlegge Stillehavskysten på 1700-tallet, og fikk også tid til å anektere Australia for Storbrittannia.
"Dr. Livingstone, I presume?"
Går vi videre til 1800 og 1900-tallet, dukker navn som David Livingstone og Henry Morton Stanley opp. Deres møte ved Tanganykiasjøen er blitt en klassiker.
Nyere norske oppdagere
Flere nyere norske oppdagere er velkjente i verden - Fridtjof Nansen, Hjalmar Johansen, Roald Amundsen. Helge Ingstad og Thor Heyerdal er noen av dem.

"Sailing Alone Around the World"
Mange seilere er i nyere tid blitt "symboler", og har gitt inspirasjon til en stadig økende gruppe av langturseilere. Joshua Slocum var den første som seilte jorden rundt alene, en seilas som startet i
1895 i Slocums selvbygde båt "Spray".
"Get ready to cross oceans"
Ekteparet Linn og Larry Pardey fra New Zealand er nå kommet opp 70-årene. De har seilt rundt i verden i båter på rundt 30 fot i 40 til 50 år, og har tilbakelagt over 180.000 miles. Noe mer enn en tur /retur Østersjøen. De første 30 årene seilte de også uten motor i båten.

Jimmy Cornell er en levende legende, med sine tre jordomseilinger, 200 000 miles tilbakelagt under seil.
"Donald Crowhursts underlige seilas"
Crowhursts var deltaker i Golden Globe race - jorden rundt non stop - i 1968. Åtte måneder senere ble båten hans funnet helt i orden, drivende i Atlanterhavet. Han hadde hele tiden sendt radio -meldinger hjem som skulle vise at han lå foran kunkurrentene. I virkeligheten hadde han hele tiden holdt seg i Atlanteren. Boken om ham er en bok om en personlig tragedie.
"Henry med det store skipet"
En annen spesiell historie er den om Henry Larsen fra Hvaler i Norge. Han ble politisjef i Canadas ridende politi, og ble kalt "Henry med det store skipet" av eskimoene rundt Nord -vestpassasjen. Han gikk blant annet gjennom Nordvestpassasjen to ganger.
Per Tangvald
Historiene om den norske seileren Per Tangvald(eller Peter Tangvald) begynner også å bli kjente. Han forteller selv i sine bøker flere dramatiske historier fra havet - om sin første kone Lydia som blir drept under et piratangrep, om sønnen Thomas som blir født under et uvær ombord i seilbåten, og om sin andre kone Ann, som omkommer etter å ha blitt truffet av bommen. Tangvald selv, og datteren Carmen, omkom under et forlis i 1991.
Hvilken kategori "Berserk" og båtens skipper kommer under skal være usagt, men mange har nok fulgt seilasene på tv.

Det er mange flere oppdagernavn som både kunne og burde vært skrevet om, noen vet jeg navn - et på; Hernan Cortes, de la Vega, Munpo Park - andre har jeg ikke kunnskaper om, men det kan være greit å ha beretninger og beskrivelser til gode.
Navn som Marco Polo, Amerigo Vespucci, Magellan og Slocum gir i hvert fall ennå minner fra den tiden jeg leste bøkene om dem, og om drømmene om langfart i seilbåt som da vokste frem.
Mange bøker om oppdagerferder er blitt skrevet, og mange bøker om oppdagerferder er blitt lest. Om resultatet blir langtur med seilbåt, gjenstår å se.