Reisebrev fra Færøyene

Tekst: Heidi Schjetne heidi@uriks.no, www.uriks.no

Foto: Niklas Hovgaard redaksjonen@uriks.no

(Uriks-redaksjonen 02.12.07)

​

"Perlen i Nord-Atlanteren: Slektskap i vesterled"

​

Reisereportasje fra Færøyene

​

Færøyene lå en gang på norske hender, føler vi det gamle slektskapet, mon tro? Hva med lille Julius Vincent, hvis bestemor er herfra ?                                                                                                          Foto: Niklas Hovgaard

​

Tórshavn blinker forlokkende mot oss en tidlig morgenstund etter et døgn om bord på fergen Norrøna fra Bergen.

​

Den vesle nordmannen med færøyske røtter, Julius Vincent Schjetne Hovgaard (1), har lagt turen i vesterled for første gang i sitt liv. Etter å ha inntatt frokost på Hotel Hafnia i Tórshavn, setter vi kursen mot den sydligste av alle færøyene; Sudurøy.

​

Vel fremme i bygden Tvørøyri her lengst syd på Færøyene, treffer vi Kirsten Gaard (82). Trass i sin høye alder arbeider hun på det lokale bakeriet, som datteren hennes Solgerd har overtatt driften av. Kirsten smiler bredt da hun ser oss, og blikket dveler ved lille Julius Vincent. Han er det norske barnebarnet til Kirstens egen søster, Anna Hovgaard, som flyttet til Norge med mann og barn på 1950-tallet.

​

Sønnen Niklas Hovgaard ble født etter ankomst Norge, og har alltid vendt tilbake i vesterled. Nå gjør sønnen hans det samme, og begeistringen er stor blant de nære færøyske slektningene.

​

Nok et slektsbånd

​

Helga Jacobsen treffer søsterens barnebarn for første gang hjemme i bygden Sørvåg på Færøyene.

​

På øyen Vágar et stykke nord for Tórshavn, ikke langt fra flyplassen, ligger den koselige lille landsbyen Sørvåg. Her bor Helga Jacobsen, en annen av søstrene til Anna Hovgaard, som flyttet til Norge.

​

Helga stråler da nevøen Niklas Hovgaard ankommer med barnebarnet til søsteren hennes.

​

- Der er den lille gutten jeg har hørt om! smiler hun.

​

Selv har 86-åringen egne barn bosatt både i hovedstaden Tórshavn og i Danmark. Datteren hennes i Århus tar seg titt og ofte en tur til Færøyene for å hilse på mor. Søstrene på Færøyene besøkte Anna Hovgaard i Bergen en gang, hvor hun var bosatt de siste 23 årene av sitt liv.

​

- Det var godt, beskriver Helga Jacobsen.

​

Noe ved bygdesamfunnene hensetter oss til en sjelden tilstand. Stillheten ligger i luften, vi er tett på naturen, og hører praktisk talt havet på alle kanter. Naturen maler sitt eget bilde, med spisse klipper, bratte fjell og irrgrønne enger. Det regner, men det lyser påtagelig opp i landskapet. Gresset dekkes av gule blomster nå sommerstid.

​

Tett i tett står husene i bygden Gjógv (bildet er tatt fra sjøkanten i denne landsbygden) som for å beskytte hverandre mot været.

​

Båthavnene fylles opp av fargerike fiskeskøyter som driver med kystfiske. Sauene beiter i ufremkommelige fjellsider. Lundefugl vrimler rundt de bratte fjellsidene.

​

Det er som naturen har sin egen musikk her langt ute i havet. Og så senker stillheten seg.

​

Snakker norsk!

​

Når de eldre kvinnene snakker med oss fra Norge, snakker de norsk. Hvordan kan det ha seg i et øyrike langt ute i Atlanterhavet?

​

Færøyene har hatt tette bånd til Norge i over tusen år. De norske vikingene kom til Færøyene på 800-tallet og skal ha fått de irske munkene, som allerede hadde bosatt seg i øyriket, til å flykte videre til Island. Færøyene kom under Norge, men på 1800-tallet var det slutt. Da ble Færøyene dansk.

​

Det færøyske språket utviklet seg gjennom århundrenes løp. Men først da Færøyene ble påtvunget alt det danske fra 1800-tallet, startet en nitid nedtegning av skriftspråket. Folk favnet om det færøyske som aldri før.

​

Vikingene som bosatte seg på Færøyene, kom i hovedsak fra Vest-Norge, og tok med seg vestnorsk språk. Slik har det seg at færøværinger den dag i dag snakker norsk, uten snev av dansk i seg, når de snakker med nordmenn!

​

I norske øyne inneholder imidlertid det genuint færøyske språket noen morsomme vendinger, som Rúsdrekkasøla landsins, for vinmonopol, og "Slukkjafelag" for brannvesen. Uttrykket for maksimumsfarten på veiene betegnes med "I mesta lagit".

​

Færøyværingene vi treffer er svært snille mennesker. Alle virker vennlige og hjelpsomme. Det virker som ting går litt sakere på Færøyene, men det kan være vi ønsker det skal være slik. Teknologisk sett er øysamfunnet på høyde med resten av Norden.

​

Alle vi treffer snakker varmt om nasjonaldagen, som er den 29.juli eller Olsok! Den datoen i år 1030 stod slaget på Stiklestad, og Olav den hellige falt. I motsetning til i Norge er dagen blitt helligdag og nasjonal festdag her, og titusenvis samles i Tórshavns gater til fest, sang og dans til ut i de små nattetimer! Slik minnes de den norske skytshelgenen!

​

Båndet mellom Norge og Færøyene har aldri sluppet taket. Noe urnorsk sviver over samfunnet. Selv om Færøyene offisielt ligger på danske hender, er dette for folk flest kun en formalitet. Færøyene har hatt sitt indre selvstyre i snart 60 år, de er ikke medlem av EU og de danser færøysk ringdans til den norske sangen Ormen Lange: "Glade rida Noregs menn til hildarting".

​

​

Om Forfatteren

​Heidi Schjetne, journalist, ansvarlig redaktør, Uriks.no ,

heidi@uriks.no

Vil du lese flere artikler som dette, med bilder i flott kvalitet? Besøk Uriks.no her

​

​

Kilde: http://www.webartikler.com

​

​