Østersjøen - sommeren 2010
v/Anne-Lise og Odd A Ertvåg
Aure-Kristiansund-Håholmen-Ålesund-Måløy-Solund-Bergen-Bekkjarvik-Haugesund-Skudeneshavn-
Egersund-Farsund-Kristiansand-Hirtshals-Skagen-Læsø-Anholt-Gilleleje-Dragør-Klintholm-Stralsund-
Sassnitz-Rønne-Simrishamn-Karlshamn-Vagga-Karlskrona-Kristianopel-Stora Rør-Oskarshamn-
Flatvarp-Øxeløsund-Nyneshamn-Saltsjøbaden-Stockholm-Øxeløsund-Mem-Gøta kanal (Mem/Lidkøp-
ing/Norsholm/Ljungsbro/Borensberg/Mottala/Karlsborg/Vassbakken/Tøreboda/Sjøtorp/Lackø/Vaners-
borg/LillaEdet/Gøteborg)-Skagen-Kristiansand-Mandal-Farsund-Egersund-Tananger-Haugesund-Mosterhamn-Leirvik-Hjellestad-Bergen-Eivindvik-Askvoll-Florø-Måløy-Silda-Ålesund-Brattvåg-Molde-Kristiansund-Aure.
Starten
Onsdag 26.mai 2010 står det på kalenderen. Vi starter på turen som er blitt planlagt siden høsten i fjor.
Sen start fra Aure. Klokken er blitt 1830, men vi kan ikke vente til neste dag. Planene må i hvert fall følges den første dagen, og dagen er idag, og ikke i morgen. Oppholdsvær og 10 grader, nordøstlig vind, og seilene oppe den første timen i retning Kristiansund. I Trondheims-leia stilner vinden, og det blir motor -seiling de neste timene. Til tross for kjølig vær å sitte ute i, er det likevel fint, med lav sol som kikker gjennom skyene over Smøla. Etter hvert kaster solen gyldne strimer av lys ned i sjøen, og legger Smølabakgrunnen i et gult-oransje lysskjær.
Vi stevner inn havna i Kristiansund nesten mot midnatt, og blir fulgt av fullmånen som kikker frem fra skyene i øst. En bedre start på turen kan en vel ikke få.
I gjestehamna i Vågen ligger tre andre gjestende båter - en seilbåt og to motorbåter - en av dem er en båt fra Hitra med navnet "Pigeon".
Sen kveldsmat med vedfyring i ovnen avslutter den første etappen, og den første dagen av "The Black Sheep i østerled".
To dager i Ålesund
Fra Håholmen går vi direkte til Ålesund. Denne gangen passerer vi Bud uten å seile inn på havna der jordomseileren "Framstig" ligger. Ona fyr passeres på styrbord baug, og vi husker at vi gikk samme farvann sist sommer. Den gangen gikk vi i land, og opplevde både den lokale kunsten og Onas hvite sandstrand. Finnøya og badeland forsvinner bak oss, alt er nå minner fra forrige år. Vi skal sørover, Ålesund er neste stopp.
Ålesund
Det er Fredag 28.mai. Vi seiler inn i Ålesund havn, og legger oss til ved den ytterste gjestebryggen. Bryggene begynner å fylles opp. Store motorcruisere kommer inn på havna i alt for stor fart, og hekksjøene stormer mot oss og skaper utriveleige forhold ved gjestebrygga. Ut med flere fendere, kanskje det kommer enda større hekksjøer med den neste cruiseren.
Av seilbåter er de fleste utenlandske. En ketch fra Southampton, en stor HR-båt med tysk flagg, og innerst i Brosundet skimter vi et sveitsisk, et fransk og et svensk flagg. Utenom oss selv ligger det bare et par andre norske seilbåter her.
Vi blir liggende i Ålesund til søndag. Værmeldingen varsler om NØ til NV vind som vil gi oss akterlig bør forbi Stad. Meldingen til i dag passer dårligere - vest til sørvest kuling - ikke noe ønskevær for passering av Stadlandet.
Søndagen kommer, og værmeldingen melder fortsatt nord til nordøst, en ypperlig vindretning, så vi satser på å passere Stad og nå Måløy på neste etappe.
Hardbakke i Solund
På vår ferd videre sørover fra Måløy, tar vi neste stans i Hardbakke. Solund kommune er den minste kommunen i Sogn og Fjordane med ca 880 innbyggere, og den eneste kommunen i fylket som bare ligger på øyer. Liggende ytterst i Sognefjorden er den også den vestligste kommunen i landet, med Utvær fyr helt ytterst.
Hardbakke
Kommunesenteret har i hovedsak vokst frem fra ca.1900-talet, og kommuneadministrasjonen har holdt til her siden
Skudeneshavn
Sist vi reiste med båt langs kysten (sommeren 2007), ble det bare en kort stans i Skudeneshavn, og det var til og med om natta - ikke mye vi fikk se av byen den gangen. Nå får vi se oss omkring i byen. Vi har også slått opp noen fakta om byen.
Skudeneshavn hadde 3 233 innbyggere i 2009, og ligger på Skudeneset på sørspissen av øya Karmøy i Rogaland. Byen vokste frem på slutten av middelalderen, og vokste kraftig under sildefisket på 1800-tallet. Skudeneshavn ble bygget opp rundt hummerfiske, sildefiske og eksport av sild til Riga. Eksporten til Østersjølandene gjorde at Skudeneshavn allerede den gang hadde en etter forholdene stor flåte med seilskuter som gikk i utenriksfart (77 i tallet).
Skudeneshavn fikk på nittitallet tittel som Norges nest best bevarte småby. Byen ble bygget opp i perioden 1840 til 1870, og deler av den fremstår i dag som den gjorde den gangen. Trehusbebyggelsen (Søragadå) i Skudeneshavn sentrum regnes som en av Norges best bevarte. Vi tok en vandring i gamlebyen, og kom blant annet over Tåkelurfabrikiken.
Skudeneshavn
21 timer over Skagerak
Torsdag 9.juni 2010 starter vi fra Kristiansand med mål å nå Skagen i løpet av 18 til 24 timer.
Planleggingen er mest på det mentale planet, da dette blir den lengste overfarten vi har hatt til nå.
Kl.1700 fra Kristiansand, med fine værmeldinger for de neste 24 timene. Østlig til nordøstlig vind i styrke 4-8, og med en temperatur på ca.15 grader.
Loggboka viser: kl. 2157 - NØ 6 - posisjon 57.55.73 N 08.22.02 Ø
kl. 0312 - NØ 4 - posisjon 57.55.17 N 08.59.67 Ø
Fra kl.0500 dreier vinden til øst og øker i styrke til frisk bris med etter hvert grov sjø. For å unngå sjøen for mye imot, legger vi etter vert om kursen og sikter oss inn mot Hirtshals.
Sjøene blir nå stadig større. Ikke det at det blåser spesielt sterkt, sikkert ikke mer enn frisk bris, men sjøene treffer oss, eller rettere sagt "The Sheep" halvveis forfra, halvveis fra siden, og kaster henne på siden ned i sjøen . Hun retter seg fint opp, men blir så truffet av neste sjø, rekker ikke å legge seg over raskt nok, og må ta sjøen innover dekket. Ikke kan vi heise noe seil heller, vinden kommer for mye imot.
Rederen foretrekker nå salongen og strikketøyet fremfor å sitte ute i frisk luft. Det kan være at det er nå det skjer at genseren som blir strikket blir for lang, og må rekkes opp igjen på den neste etappen.
Etter flere timer med stadig økende sjø ankommer vi Hirtshals istedet for Skagen, klokken er blitt 1300 den 10.juni 2010. Vi må bare innrømme at den siste delen av turen over Skagerak var nokså slitsom. Det var ingen fare med verken båt eller mannskap, med å bli løftet opp og ned i grov sjø i flere timer tar på både mentalt og fysisk. Vi når havnen i Hirtshals midt imellom fergeankomst og fergeavgang, og lister oss inn i den lille gjestehavnen og fortøyer utenpå "Hardhaus" fra Grimstad.
Læsø
Læsø er den største øya i Kattegat, og ligger midtveis mellom Frederikshavn og Göteborg. Øya har et areal på 114 km² og 2058 innbyggere (i 2007), og senter på øya er byen Byrum. Sammen med Anholt tilhører Læsø det danske «ørkenbeltet». Om sommeren regner det så lite på øya at bekker og småvann delvis tørker inn.
Læsø er også historisk spesiell på en annen måte. Før i tiden gikk gårdene på Læsø i arv til kvinnene, fordi mennene levde av å seile. Noe tilsvarende hadde man på øya Lesbos i Hellas.
Som på flere interessante steder vi var innom, ble det for kort tid til noen omfattende turer og ekspedisjoner. Vi må videre - Anholt står på reisekartet .
Anholt - midt i Kattegat
Anholt ligger midt i Kattegat. Øya er ca. 21,75 km².Antall fastboende er 160, men folketallet øker sterkt om sommeren, når svært mange turister besøker øya.
Øya er også kjent som Nord-Europas største ørken, et resultat av storstilt hogst i forbindelse med gjenoppbygningen av den danske marinen, etter at Danmark under Napoleonskrigene i 1807 tapte sin sjøflåte til Storbritannia. Nå brukes det ressurser på å bevare det unike landskapet på øya, og ørkenlandskapet er fredet.
Øya har også et par høydedrag på 70 - 80 m, og vi klatrer opp på et av dem på vår rundtur på øya. Vi spaserte fra havna og inn mot midten av øya der øyas "tettsted" ligger. Etter å ha handlet i den lokale butikken, gikk vi videre til sandstranden som nesten omgir øya.
Anholt er meget populær blant seilere, og også da vi var der var havna full av seilbåter. I høy -sesongen er det nok dårlig med ledige plasser.
Møns Klint
Møns Klint er Danmarks høyeste klippevegg helt øst på øya Møn. Selve veggen er seks kilo -meter lang, og opptil 128 meter høy.
Klippeveggen er en severdighet, med trapp ned til havoverflaten. Helt ufarlig er det visst nok ikke å oppholde seg her, flere ganger de siste hundre årene er det blitt observert at store biter av veggen har falt ned i Østersjøen.
Møns Klint ble dannet i slutten av krittiden for 75 millioner år siden. Den består da også av kritt, en kalkstein som er dannet av skallene til mikroskopiske alger som fantes i havet. Senere har istider og annen erosjon formet landskapet slik det er i dag.
Vi ser Møns Klint på lang avstand, og vi passerer noen hundre meter unna. Ingen deler av klinten faller i sjøen når vi passerer, og vi seiler rundt neset og inn til Klintholm.
Klintholm blir siste byen i Danmark før overfarten til Stralsund i Tyskland.
mot Møns Klint
Stralsund
La oss se på noen historiske opplysninger om Stralsund;
Stralsund er en by i Tyskland i delstaten Meenecklenburg-Vorpommern med ca 60 000 innbyggere. Byen ligger på sørkysten av Strelasund (et sund i Austersjøen mellom øya Rügen og fastlandet).
Byen står på UNESCO sin verdensarvliste.
Byen ved elva Strela ble grunnlagt som Stralov/Strelov i 1234 av slavere frå Rügen. Kjøpmenn frå Tyskland kom her de neste åra, og byen begynte å vokse. Etter hvert ble byen en utfordrer til den mektige Hansabyen Lübeck. Historien sier at Lubeckere satte fyr på Stralsund i 1249. Etter brannen ble byen bygd opp igjen med en massiv bymur med 11 porter og 30 vakttårn.
I 1293 ble Stralsund, på tross av stridighetene med Lubeck, medlem av Hansaen. 300 kogger under Stralsund sitt flagg seilte på Østersjøen på 1300-talet.
Sassnitz
Sassnitz er en tysk by som ligger på halvøya Jasmund i den nordøstlige delen av Rügen.
Byen er mest kjent for sine kursteder og sand -strender, og har ca.10.800 innbyggere.
Vi er først og fremst i Sassnitz fordi byen er et naturlig siste stoppested før overfarten til Bornholm.
Sassnitz
Bornholm
Bornholm kalles også for klippeøya.
Vi kommer til Rønne den 27.juni, nærmere bestemt kl.1915 på kvelden. Ingen ledige plasser i gjestehavna før neste dag, men vi legger oss utenpå en eldre lokal båt.
Bornholm var lenge noe av det mest avsides man kunne tenke seg i Danmark. Først da «Dampskibsselskabet paa Bornholm af 1866 A/S» ble stiftet, ble det orden på forbindelsene til København. Idag er Bornholm en stor "turistøy", og turismen blir stadig viktigere for øya.
Tidligere var fiske en viktig bestanddel av det bornholmske næringslivet, og røkt laks og røkt sild fra Østersjøen var verdenskjent. Men forurensningen i Østersjøen har begrenset disse aktivitetene, selv om turister stadig kan smake ferske røkevarer fra havet.
Øya er ganske flat, og det er opparbeidet utallige kilometer med gode sykkelveier. Sykkeltur på Bornholm skal vi komme tilbake til. Det blir et kapittel for seg selv, både fysisk og boklig.
Simrishamn
Simrishamn er en by i Skåne län, og har i dag ca. 6500 innbyggere. Byen er et naturlig første stoppested på veg nordover svenskekysten fra Bornholm. Vi gikk fra Rønne på Bornholm den 2.juli kl. 0830, og fortøyde i Simrishamn kl.1515, etter en overfart med svake vinder, men med solskinn og 22 grader.
Før byen ble kjøpstad var det et lite fiskeleie på stedet, som var havn for den nærliggende kjøp -stad Tommerup, hvor den danske kongen hadde et myntverk.
I dag er Simrishamn et yndet turistmål på Østerlen.
Sigurd Jorsalfare skal ifølge Heimskringla ha kommet seilende til "Svimraros" (Simris) i år 1123 og herfra ha gjort utfall mot Tommerup. Vi fikk bare en dag i byen, gjorde ingen utfall mot Tommerud, men gikk videre til Karlshamn og Vagga.
Karlshamn og Vagga
Tredje juli stevner vi inn på havna i Karlshamn. Gjestehavna ligger lengst inne i havna, nesten oppe i elva som går gjennom byen.
Karlshamn ligger i Blekinge län. Det er Karlshamn kommunes administrasjonssenter, og i 2005 hadde Karlshamn by 18 768 innbyggere. Byen ble grunnlagt i 1664 og har fått sitt navn etter Karl X Gustav av Sverige.
Kristianopel - Nordens første renessanseby
Kristianopel på svensk eller Christianopel på dansk, ligger i nåværende Karlskrona kommune, men er også starten på Kalmarsundet.
Kristianopel
Kristianopel ble grunnlagt 1599 av Christian IV som et festningverk til beskyttelse av Danmarks østlige grense i Blekinge, og var Nordens første renessanseby. Byen ble grunn -lagt på en lang, smal øy ved sørenden av Kalmarsund og hadde en 3 kilometer lang by -mur av stein.
Også i dag har byen lave gammeldagse hus med velstelte hager, og byen er vernet på grunn av sin spesielle historie. Like ved gjestehavnen ligger kirken, som er fra 1624, og den opp til 9 m høye bymuren fra 1600-tallet ligger her fortsatt.
Stockholm
Litt historikk om Stockholm tåler vi - byen som av mange er regnet som Skandinavias fineste by. Stockholm har forøvrig i 2010 "utnevnt" seg selv til Nordens hovedsted, noe som de andre hoved -stedene ikke er særlig begeistret for.
Stockholm har vært Sveriges politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet, og byen er første gang omtalt skriftlig i 1252. Den er bygd på 14 øyer som bindes sammen av 53 broer.
Tettstedet Stockholm omfatter den sammenhengende bebyggelsen i og omkring byen, og har ca.1,3 millioner innbyggere, mens Storstockholm har cirka 2,0 millioner innbyggere.
Gjestehavna i Stockholm ligger like ved Vasamuseet, og det er gangavstander til alle sentrale steder i byen. Vi ligger her i tre dager.
Mens vi var i Stockholm fikk vi blant annet med oss sigthseeing med båt. Båtene går til alle de forskjellige øyene og bydelene, og med en bilett som varer ett døgn, kan du gå av og på båtene på de forskjellige anløpsstedene når du selv måtte ønske det.
Aud og Terje guidet oss gjennom Stockholm, og fant både Vasaskipet og Hard Rock Cafe.
Gøta Kanal
En kan ikke reise gjennom Gøta Kanal uten først å ha ervervet seg litt historiske kunnskapet om kanalen og kanalbyggeren.
Grev Baltzar Bogislaus von Platen (født 29. mai 1766 på Rügen, død 6. desember 1829 i Christiania) var en svensk marineoffiser, kanalbygger og politiker. Graven til von Platen ligger ved siden av Göta Kanal i Motala.
På egen kjøl gjennom Gøta kanal er like spesiell som den blir presentert som i brosjyrene om kanalen.
Ved første slusen i Mem betaler vi sluseavgiften på kr. 6000,- , som omfatter slusingen og opphold ved alle gjestehavnene langs kanalen. Alle slusene, unntatt to, er bemannet med slusevakter.
Slusevaktene er gjerne ungdom som tar seg feriejobb. Ved to av slusene må båtene selv ta seg av slusingen. Ingen stor og vanskelig sak, da det er en slusevakt som opererer den ene av sluse -åpnerne. En tar en kikk på hvordan han utfører jobben, og deretter går det greit.
Kanalen varierer i bredde, og noen steder er det bare så akkurat at det går to båter. Kommer en av de større turistbåtene må en holde unna, men med en makshastighet i kanalen på 5 knop går dette bra.
Det største problemet er å holde båten rolig foran bruene som må åpnes. Det er gjerne flere båter som ligger å venter, mens det bare er plass til en par båter ved ventekaiene. Strøm og vind er dårlige kamerater for en langkjølet og tung båt som må vente kanskje både 10 og 20 minutter.
Likevel, kanalfarten blir en trivelig del av turen.
Lackø Slott
Läckö slott ligger på Kållandsö, en av de større øyene i Vänern.
Like ved slottet ligger gjestehavna. Både havna, omgivelsene og skjærgården innbyr til lengre opp -hold enn det vi kunne unne oss. Vi fikk med oss et besøk i slottet, som var ordnet som et tidshistor -isk museum.
Vi skriver nå den 1. august, og vi har begynt å få en følelse av at dette er starten på hjemturen. Et par stopp i Trollhetta kanal og vi er i Gøteborg .
Gøteborg
Gøteborg er Sveriges nest største by, med en halv million innbyggere, og over 900 000 i Stor-Göteborg. Byen ble anlagt på initiativ av Gustav II Adolf.
Noen av Skandinavias største industrikonsern - som Volvo, SKF , ESAB og Hasselblad har sin opprinnelse og sine hovedkontor i Göteborg. En stor del av den svenske eksporten og importen skjer via Göteborg havn som er Nordens største.
Vi blir liggende en dag i Gøteborg, og får med oss en bedre laksemiddag på Operarestauranten, og et besøk til østindiafareren "Gøtheborg"
Hjemover
Fra Gøteborg seilte vi over til Skagen i Danmark, og videre over Skagerak til Kristiansand.
Turen videre nordover norskekysten til Aure er beskrevet i eget reisebrev - Langs Norskekysten 2010.
Hele turen fra start til hjemkomst finner du i boken: "The Black Sheep" i Østerled.
