Langs norskekysten - sommeren 2010

v/Anne-Lise og Odd A Ertvåg

​

Kristiansand - Mandal - Farsund - Egersund - Tanager - Hauge-sund - Leirvik - Hjellestad - Bergen - Eivindvik - Askvoll - Florø - Måløy - Silda - Ålesund - Brasttvåg - Molde - Kristiansund - Aure

​

Fra Kristiansand til Tananger

Den 7.august forlater vi Skagen og Danmark. og setter kursen over Skagerak mot Kristian -sand. Denne gangen er det nesten vindstille over Skagerak, og heller ingen bølger å skrive om. Vi kommer til gjesthavna i Kristiansand klokken halv åtte om morgenen den 8.august, etter 22 timers overfart.

​

Kristiansand er alltid en trivelig plass å komme til - fin gjestehavn og en trivelig by å vandre rundt i. Vi blir her til den 9.august, og Mandal er neste stoppested.

​

Vi regner med at vi også denne gangen vil bruke omtrent 14 dager på ferden nordover. Vi vil da ha noen ekstra dager å gå på hvis det skulle bli landligge på grunn av vær og vind. Det er nå blitt betraktelig kjøligere i været, og selv om Mandal viser seg frem i sol fra skyfri himmel, er det definitivet slutt på shortsværet. Underveis fra Kristiansand blir vi overrasket av kraftig regn, blir våte, og skipperen pådrar seg en kraftig forkjølelse. Ikke vær og vind, men fysiske skavanker fører til den første dagen med landligge. Nesten alle har vel hatt en kraftig forkjølelse, så jeg skal ikke komme med noen detaljbeskrivelser av fenomenet.

​

Fra Mandal den 11.august får vi riktig vindretning, og dreier inn på havna i Farsund tidlig på ettermiddagen. Da forkjølelsen fortsatt herjer i kroppen til skipperen er det godt med en lang dag i havn. Rederen, som "aldri blir forkjølt", begynner også å hoste og nyse, og snart er vi to som ligger i båten som syltede agurker. Likevel - vi går fra Farsund til Egersund den 12.august, og videre til Tananger den 13.august.

​

Vi har vært innom både Kristiansand, Mandal, Farsund og Egersund på tidligere passeringer, mens Tananger ved Stavanger er en ny opplevelse.

​

Som så mange andre steder har også Tananger sin spesielle historie, og vi skal komme inn på litt av historikken litt senere. Vi treffer en hyggelig Tanangerboer som nettopp har blitt ung pensjonist.Han viser oss båten sin, en 50 fots cabinkrysser fra 80-årene - et digert hus på sjøen. Han og fruen skal snart dra nord -over kysten på opplevelsestur.

​

                    

​

Da kan den som er interessert i å lese om Tananger, om stedets historie, og om "jentene på Flatholmen" bla over til neste side.

​

Tananger

Siden uminnelige tider har Tananger blitt brukt som en trygg havn å søke tilflukt i om været slo seg vrangt. Men det var først etter at man oppdaget hummerens verdi som eksportartikkel rundt 1650, at stedet ble bosatt. Før dette hadde man i området rundt Tananger saltet og tørket hummeren for eget bruk.

​

I et skifte etter Laurits Rott 25/2 1684, blir «Kari i Hafnen» nevnt. Hun er den første personen bosatt i Tananger vi kjenner til. Handel over Tananger hører vi for første gang om 2. sep -tember 1623, da en hollandsk skipper ulovlig låg her og solgte salt til bøndene.

​

Den første hummereksporten vi kjenner til fra Tananger skjedde da den hollandske skipperen Bernt Martens hentet en skipslast levende hummer i 1672. Etter denne handelen, var først hollenderne, og siden engelskmennene jevnlig på besøk i Tananger på jakt etter hummer. Rundt 1860 og 1870, kom ca. 6-10 båter fra England og hentet årlig rundt 100 000 hummere.

​

Hollenderne var og i Tananger på jakt etter en annen og litt mer uvanlig salgsartikkel. De kjøpte nemlig på begynnelsen av 1700-tallet en mengde skipslaster med stein fra Meling. Det fortelles at denne steinen ble brukt til å bygge Amsterdam havn.

​

Som den beste og dypeste havnen nord for Egersund, fikk Tananger tidlig et godt ry blant de sjøfarende. Det er ikke tall på alle skipene som har søkt tilflukt her på grunn av dårlig vær. I 1865 var det på grunn av uvær, samlet over 4000 fiskere her.

​

Jentene på Flatholmen

Den 24.januar 1894 kullseilte fyrvokteren på Flatholmen og hans to sønner i et uvær. Søstrene Bertine og Ester dro ut fra fyret i robåt. De klarte å redde den ene broren.

​

25. januar 1894 satt Gabrielle Monsen og skrev i dagboken sin. Der beskrev hun denne tragedien som hadde skjedd rett utfor stuedøra, en historie som ville gå land og strand rundt kort tid etter.

​

Vi lar Gabrielle fortelle:

"Fik om morgenen efterretning om en frygtelig ulykke, som var hændt i Fladholmen, idet Olsen og hans søn Thorvald var druknet paa veien udover ved 3 tiden om eftermiddagen den 24/1, mellom Fladholmen og Staholmen, hvormod Anskar, som ogsaa var i baaden blev reddet af sine to søstre, Ester og Bertine, som havde været vidner til at baaden kantrede og sank, idet den kom ganske bort for dem. I fortvilelsen sprang de saa i baaden forat redde fader og søskende. Da øvrige var forsvundne, hvorimod Anskar laa og flød paa en oljebukse han hadde paa, og som havde fanget vind."

​

Eivindvik - Gulatinget og steinkorsene

Vi har passert Haugesund, Leirvik, Hjellestad og Bergen, eller rettere sagt - vi har vært innom de nevnte stedene - før vi siger inn på havna i Eivindvik i Sogn kl.1800 den 18.august. Lettskyet / sol står det i loggboka, så det får vi tro på.

​

Vi kunne ha skrevet om middelmådig fjellørret på stedets hotell, eller om de mange og gamle trebåtene som ligger ved den lokale båtslippen, men en kan nesten ikke nevne Eivindvik uten at en skriver et historisk innhold. Stedets historie møter oss ganske raskt nå vi beveger oss inn fra gjestebryggen i sentrum. Korsene ved kirken, og orienteringsplakater om stedets historie og om Gulatinget er vanskelig å unngå. Dette blir derfor en liten vandring i korshistorie og Gulatinget.

​

Namnet Eivindvik kan ha utviklet seg frå Eidvin som skulle bety “sletta der dei gjorde eiden”.

​

Steinkorsene

er Eivindviks mest kjende sogeminne. Ei segn sier at Olav den hellige fikk satt opp korset ved kirkegårdsporten da han var her på saman med broren Harald i 1023. Dette korset har derfor blitt kalla Olavskrossen. Ble dette korset reist i 1023, kan det kanskje ha sammenheng med innføringen av kristenretten i Gulatingslova.

​

Korset i Korsteigen har fått en særegen plassering, den står slik at når sola snur om vinteren (22. desember) skinner den så vidt opp hele kporset, ei kan si det slik at korset står i skygge -kanten. “Sola går aldri ned over krossen i Krossteigen”,

​

Gulatinget

var nok det viktigste tinget i landet i sogetiden. En menar at tinget ble opprettet av Harald Hårfagre, og at Håkon Adelsteinsfostre fikk Gulatingslova oppskrevet.

​

Leirvik og museumsbesøk

Leirvik er kommunesenteret i bykommunen Stord på øya Stord i Hordaland fylke. Byen er i tillegg regionsenter for Sunnhordland.

​

Lokalt blir Leirvik omtalt som «Vikjo». Navnet Leirvik kommer av de geologiske forholdene på stedet. Grunnen inneholder nemlig svært mye leire. Leirvik er også regionhovudstad i Sunnhordland, og administrasjonshovudsted i Stord. Kommunen med 17.000 innbyggere tok bystatus i 1997.

​

Strandstedet Leirvik voks frem som en småby etter 1950, då industriaktiviteten på Kjøtteinen (Stord Verft - seinare Aker Kværner Stord) tok seg opp til nasjonal elitedivisjon med skipsbygging og senere konstruksjon av plattformer og moduler for oljeindustrien.

​

"The Black Sheep" ligger en dag i Leirvik, og vi fikk tid til å ta en tur innom sjøfartsmuseet.

​

Askvoll

Det er første gang vi er i Askvoll. Ny gjestehavn og en trivelig kafe / restaurant like i nærheten. Det er 19.august, og vi seiler videre nordover neste dag.

​

Askvoll ligger i Sogn og Fjordane. Kommunen grenser mot Førde og Gaular i øst. Over fjorden i nord ligger Flora og Naustdal, og Fjaler i sør. Området er rikt på historiske minne. Funn av flintredskaper forteller at det sannsynligvis har bodd mennesker her i ca 6000 år. Helleristinger og gravrøyser er synlige minner fra historisk tid.

​

Askvoll har også en rik industrihistorie. I Grimelia ser en fremdeles spor etter koppergruver frå 1800-talet. I Stongfjorden startet aluminiumsindustrien i Norge opp i 1908, og bygdene på nordsiden av Dalsfjorden bærer på minne om teglsteinproduksjon, brusfabrikk, smør -fabrikk og ullvarefabrikk.

​

I dag er Hellekniven varemerket for disse grendene.

​

Fra Askvoll til Florø

Strekningen fra Askvoll til Florø er på 20 nautiske mil, og blir unnagjort på ca tre timer, med litt seiling underveis. Det er skyet, og litt regn kommer også en gang i blant. Strekningen til Florø går gjennom sund, holmer og skjær, og er en tur som ikke blir kjedelig. Underveis øker vinden på, og når nok frisk bris styrke ved ankomsten til Florø.

​

Mens vi fremdeles er et par timer fra Florø lyder en stemme fra Florø Radio med en PAN-melding på vhf - èn. En tysk seilbåt har sendt ut nødmelding etter å ha drevet på et skjer en times gange ut mot havet fra Florø. Vi er over to timer fra havaristen, og kan ikke yte noe bistand.

Et fraktefartøy blir seilbåtens reddende "engel", og drar båten av grunn før redningsskøyta kommer. Vi hører at båten med navnet "Viking" blir slept inn til Florø.

​

Da vi et par timer senere kommer inn på havna i Florø er det bare et fåtall båter der. Vi legger oss på "rett" side av flyte -brygga slik at økende vind ikke vil skape noen problemer.

Fra en seilbåt med navnet "Viking", og med tysk flagg på hekken, kommer en mann og tar imot førtøyningen vår. Takk, danke og bitte blir utvekslet før han haster ombord i egen båt. Grunnstøtingen ser ikke ut til å ha svekket den tyske høflig -heten. Men, særlig snakkesalig var han ikke.

​

Vi blir liggende i Florø til den 22.august. Kulingvarsel og varsel om liten storm ved Stad frister ikke til å starte rundt Stad -landet, og vi kan like godt bli liggende her istedet for Måløy.

​

Måløy

blir likevel neste havn. Vi kommer dit med kraftig regn -vær underveis, blir liggende en dag før Stadten står for tur.

​

Silda og havfrua

Silda er en øy som ligger på østsiden av øya Vågsøy, og en halvtimes båttur fra Måløy. På vinterstid er det ikke så mange fastboende på øya, men i sommerhalvåret blir folketalet betraktelig øket. Øya har fått sitt eget serveringssted - "Skjærbuda" - og har også flere utleie -hytter.

​

Frå gammelt av var Silda en populær plass for de som drev med fiske, og det var mange som bygslet sjøhus på øya. Senere var det mange havgående fiskebåter som hørde hjemme på Silda . Det var også egen losstasjon her en stund.

​

Vi bestemte oss for å gå til øya etter å ha ligget et døgn i Måløy. Silda seilte vi forbi de andre turene vi har hatt langs kysten, og nå ville vi ta noen timer der før vi passerte Stad. Ved inn -seilingen til havna på Silda sitter en havfrue i vannkanten. Hvem som har plassert henne der, eller hvordan ideen til fruen fremkom er ukjent for oss. Neste gang vi kommer til Silda skal vi utforske dette nærmere.

​

Fra Ålesund til Kristiansund

Fra Silda, rundt Stadlandet og til Ålesund sent på kvelden den 23.august.

Vi går fra Ålesund neste dag, og er fast bestemt på gå til Molde. Men, etter hvert øker vinden til frisk bris, rett i mot, og Brattvågen blir det mest fornuftige valget. Der ligger vi sammen med en trebåt fra Sekken ved Molde. Han også venter på mindre motvind før det neste strekket Mindre motvind blir det neste dag, og underveis til Molde ikke bare minsker vinden, men den skifter også retning, slik at vi får fin bør inn Moldefjorden.

​

                              

​

Den 26.august drar jeg alene fra Molde, og håper å nå frem til Kristiansund i løpet av dagen.

​

Ferden går over Hustadvika, og historien om Stopleleia, Hustadvika og skipsforlisene er nevnt.

​

Jeg kommer inn på gjestehavna i Kristiansund sent på kvelden, og får rederen ombord igjen neste dag. Det er nå bare et strekk igjen av "den store seilturen", eller "The Black Sheep i østerled", og datoen for nye arbeidsdager på fast grunn nærmer seg raskt.

​

                              

​

I gjestehavna i Vågen ligger det fire andre båter, blant annet to båter fra Romsdal, som begge har vært nordover til Lofotenområdet, og videre helt til Tromsø. De hadde begge planer om å dra over til Svalbard, men synest ikke at de fikk gode nok langtidsværmeldinger til å starte på strekket over Norskehavet. De måtte nok regne med opp til fem dagers overfart, og ville ikke ha kuling på turen.

​

Strekningen fra Kristiansund til Aure

den 27.august blir avslutningen på turen. Været veksler mellom overskyet og regn, men også med litt sol inniblant. Nordøstlig laber bris - The Black Sheep ankommer hjemmehavnen for motor.