Hustadvika og forlis
tekst:Odd A Ertvåg

Hustadvika er et kjent havstykke blant sjøfarende. Her er det grunt flere nautiske mil ut i fra land, og får en motorstopp i grov sjø og med vind inn mot land, kan en raskt få problem -er. Utallige sjøfarere opp gjennom tiden har da også opplevd problemer her ute. Det har til tider vært tett melom skipsforlisene.

Stopleleia er begynnelsen på Hustadvika. Vi møter den rett etter vi passerer Bud på veg nord -over. Svingete og kronglete er leia, og med en mengde staker spredd utover. Vanskelig nok å navigere Stopleleia, men etter at den er passert er det slutt på stakene, og bråttene begynner. Slett ikke noe enklere, og det kan være nervepirrende nok å seile mot Kvitholmen når stor -dønningen ruller inn fra havet, samtidig med at sørvesten eller nordavinda begynner å blåse.

"Stopleleiavraket"

På 1700-tallet forliste et hollandsk handelsskip i Stopleleia. Dette var altså i den såkalte "Hollendertida", da mengder av hollandsek skip seilte på norskekysten i tømmertransport.

Stopleleiavraket av hollenderskipet ble merket med skilt i 1985. Du kan lese skiltet dersom du dykker ned på vraket i Stopleleia.

På turen gjennom Stopleleia med "The Black Sheep" er tankene i kartet, og synet på kartplotteren, og et besøk hos "Stopleleiavraket" er ikke i tankene mine.

Som nevnt ligger det mange skipsvrak på bunnen på Hustadvika. I 1918 forliste "Ørna" av Melbu, og i 1938 gikk frakteskuta "Rokta" på et skjær, og sank et par dager senere.

I nyere tid gikk "Kongstind" ned (i 2003), kystfiskebåten "Tajoko" sank etter en kollisjon med

lastebåten "Ålfjord", og sjarken "Skarbakk" sank i 2007.

"Rokta"-forliset

I 1938 gikk rakteskipet "Rokta" ned ved Gallerskjæra i en storm.6 av de 12 ombord ble reddet, og 2 av redningsmannskpene omkom under redningsaksjonen.Redningsskøyta "Christians Bugge" gikk ut i fra Kristiansund da meldingen om grunnstøtingen kom inn.

​

Først to dager etter grunnstøtingen ble 6 av de 12 ombord i "Rokta" reddet. Mange båter, og til sammen 90 personer deltok i redningsaksjonen.

 

​

​

​

Arnulf Øverland skrev et dikt inspirert av "Rokta"-forsliset på Hustadvika:

Der kom en melding fra Bjørnsund:

I natt var det gått et skip på grunn.

Skøyter og fiskebåter gikk ut.

Havet lå som en rykende grut.

Skipet stod på ved Galderskjær.

Umulig å komme inntil der.

Bølgene brøt over vraket.

Det spurtes om det var liv tilbake.

Båtene red i rokk og storm

mot havets fresende Midgardsorm.

vaktet og krysset dagen til ende;

men da det mørkneds måtte de vende.

Enda mørkere blev det ombord.

Stormen stod som en foss fra nord.

Folkene satt i lugaren på dekk

og så den siste båten bli vekk.

Det var ikke råd å få gitt nogen tegn.

Det var bare å sitte som daumannsbein.

og vente,vente for hvert minutt

på bølgene som skulle ta dem til slutt.

Og når bølgene sank, men vraket stod,

da tentes en gnist av tro,

og når skipet sluktes av neste sjø,

da tenkte de: Nå skal vi dø!

Det grånet ennu en gang av dag.

Da så de skøyten, den gikk over stag!

En mann springer ut for å gi seg til kjenne,

kan hende de ser ham - det kunne jo hende!

Han redder seg inn før neste brott,

og nå ser det ut som de har forstått!

Nærmere kommer de, skøyte og kutter.

Men stormen øker, det gjelder minutter!

Skroget knaker, det kaster og vrir seg,

det svikter, det legger seg over og gir seg!

Da er de der, hele fiskeflåten,

redningsskøyten og føringsbåten!

De gjorde den nesten umulige ting

å seile tvers gjennom bråttenes ring

og fiske opp av det skumgrønne kavet

menn som var tatt av vhavet!

Men bølgene tar de liv de vil;

to redningsmenn satte livet til;

Knut Løvås og Otto Tendø.

De gav oss den enkle lære

om sjømenns plikt og ære.