Fyrene langs kysten
tekst:Odd A Ertvåg

 

Når man seiler langs kysten dukker de opp med jevne mellomrom - kystfyrene - som helt fra 1600-tallet har lyst skip inn fra havet, og videre langs kysten til handelshavnen eller hjemmehavnen.

Fyrbyggingen i Norge kom sent igang sammenlignet med andre deler av Europa. Lindesnes var det første fyret, i 1655, og deretter kom Færder, Kvitsøy og Høgevarde. Runde og Valderhaug var de første fyrene på Møre, hen -holdsvis i 1767 og 1772.

De første fyrene var åpne blussfyr med fyrgryter, og noe senere kom lukkede kullbluss. På mange av de mindre fyrene var det ennå i lang tid tranlamper og talglys. Tranlampene sotet ned vindus -glassene i fyrene i løpet av noen timer, og talglysene var svake og vanskelige å se.

Først i 1823 ble intitusjonen Fyrinspektøren opprettet. Det var da 27 fyrstasjoner i Norge.

I 1840-årene ble tranlampene byttet ut med rapsoljelamper, og i 1870-årene ble det tatt i bruk parafinlamper. I 1897 ble det første elektriske buelampefyret tent, Ryvingen fyr. Strømmen ble først produsert av en kullfyrt dampmaskin, og senere av acetylengass. Først etter 1920 ble elektrisk fyrbelysning mer vanlig, og rundt 1950 ble det en planmessing overgang til elektrisk drift på alle fyrene.

Kvitholmen fyr

på Hustadvika er et av fyrene vi passerer like inntil på vår verg sørover eller nordover. Fyret er automatisert, og blir brukt av "Kvitholmens venner" (www.kvitholmen-fyr.no)

Kvitholmen er første gang nevnt på et hollandsk kart fra 1658. Arbeidet med å bygge et fyr på holmen ble påbegynt 1840 og fyret tatt i bruk 2 år seinere. Første fyrmester ble Anton Herlofsen.